EU vil endre spillereglene for overvannshåndtering i Norge

Fra lurt å ha til må ha

Lovendringene i EUs avløpsdirektiv vil vektlegge både bedre overvåkning og kostnadseffektivitet, for å beskytte menneskers helse og miljø. Dette skal gjøres gjennom reduksjon av skadelige utslipp fra spillvann og forsvarlig rensing av overvann, som vil bidra til renere elver, innsjøer, grunnvann og havområder.

– Når endringene i EUs regelverk trer i kraft vil dette stille langt høyere krav til rensning av forurenset overvann for å ivareta klima og miljø. Dette innebærer at to-trinnsstategien for rensing av overvann vil gå fra å være noe det er lurt å ha til noe du må ha, sier salgslederen.

Helnor har lenge gitt klare anbefalinger om å implementere to-trinnstrategien i nye prosjekter.

–  Det er langt bedre å forebygge med gode løsninger, enn å rydde opp etter at skaden har skjedd, sier Haga.

LES OGSÅ: Hvorfor er det viktig å tenke på rensing av overvann nå?

100-årsnedbør raskere enn før

Med store nedbørsmengder og mer ekstremvær er det i dag en utfordring at kapasiteten i transportnett og renseanlegg fylles opp av overvann, samt at overvannet kommer på avveie.

– Gode løsninger for håndtering av overvann er derfor viktigere enn noen gang. Etter endringer i norsk lovgivning fra nyttår 2024, stilles nå krav til dimensjonering basert på klimajustert 100-års gjentaksintervall for overvannsmengder i prosjekteringa. Dette vil si den kraftigste nedbøren man regner med at kan komme i løpet av de neste 100 årene, sier overvannseksperten.

– Her vil jeg også støtte meg til det som allerede har blitt uttalt fra flere hold; neste 100-årsflom kommer ikke om hundre år, den kommer før, tror Haga.

Han minner også om klimafaktoren på 40 prosent på dimensjonert nedbør med kortere varighet enn tre timer.  

Sekundærrensning blir et krav for alle

Frem til nå har innslagspunktet for tiltak i tettbebygde strøk vært 10.000 PE for utslipp til kyst og 2.000 PE til ferskvann i EUs avløpsdirektiv.  

– Nå vil sekundærrensning et krav for alle tettbebyggelser på 1.000 PE* eller mer. Dette gjelder uansett hvor utslippet skjer til ferskvann eller i kystområder, sier Haga.

Dette innebærer at det vil bli slutt på mulighet til mildere rensekrav i enkelte områder, siden begrepet mindre følsomme områder fjernes.  

Lovendringene vil også stille strengere krav til kommunene i behandling av forurenset spillvann og overvann. Det vil også kreve flere resurser knyttet til oppgraderinger av dagens infrastruktur og nye overvåkningssystemer.

*Personekvivalenter (PE) er et mål på mengden organisk materiale i avløpsvannet, og hvor mye organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn.

Lovendringer i Norge

I tillegg til endringer i EUs avløpsdirektiv, trådte det også i kraft endringer i regelverket for overvannshåndtering i Norge fra nyttår. Dette omfatter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter TEK17 og SAK 10. 

Her er de viktigste endringene: 

• Håndtering av overvann skal, så langt det lar seg gjøre, håndteres lokalt. Her tydeliggjøres tretrinnsstrategien med infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann i større grad enn tidligere.
• Ved prosjektering stilles krav til dimensjonering basert på klimajustert 100-års gjentaksintervall for overvannsmengder.
• Krav til forsvarlig håndtering og avledning av overvann i samsvar med tretrinnsstrategien.
• Kommunene anmodes sterkt til å regulere overvannshåndtering i sine arealplaner med en helhetlig tilnærming for å unngå underdimensjonerte overvannssystemer.
• Kommunene har rett til å avslå tiltak for overvannshåndtering, som ikke oppfyller norsk regelverk og standarder